Knipeøvelser er kanskje ikke nok…

Knipeøvelser har lenge vært ansett som det eneste rette, når det kommer til å rehabilitere etter fødsel og ved menopause-utfordringer. Å knipe så man faktisk får tak i de rette musklene er ingen selvfølge. Ofte gis beskjeden om å knipe uten videre oppfølging. Det kan gjøre treningen hensiktsløs, og i verste fall virke mot sin hensikt. Men tradisjonelle knipeøvelser er for mange ikke nok.

Grunnen er ganske enkel: musklene i bekkenbunnen jobber sammen med mellomgulvet og de dype magemusklene. Knipeøvelser vil hjelpe for å få musklene i gang igjen, men ikke for å få tilbake automatisk aktivering under belastning. Det er den refleksive aktiveringen i muskler og bindevev som bidrar til en god funksjon når man f.eks. nyser, hoster, hopper eller løfter.

Det fører til færre plager som lekkasje, nedpress elle spenninger og smerter i bekkenbunn. I tillegg har det andre fordeler som økt pustekapasitet, økt styrke, stabilitet og bedre holdning.


Hypopressiv trening kan brukes som et supplement til annen trening ettersom treningen øker kjernestyrken og samspillet mellom muskulaturen i rygg og mage.

Ryggsmerter kan skyldes dårlig koordinering av dype muskler i rygg og buk - de kobler seg ikke på under belastning, eller de tar over der magemusklene skulle ta belastningen. Begge deler kan oppleves som hemmende ryggplager. Mange som løfter tungt og trener hardt opplever press, spenninger eller smerter i bekkenbunn, men også en stillesittende jobbhverdag fører til ytterliggere press mot bekken og korsrygg.

Både Pilates og Hypopressive trening kan bidra til å trene opp den automatiske aktiveringen i kjernemuskulaturen. Mange opplever raskt bedring av nedpress og ryggsmerter. Øvelsene brukes også som forebyggende trening mot fremfall og typiske bekkenbunnsutfordringer.

Previous
Previous

Tilstedeværelse gjennom pust og bevegelse

Next
Next

Nybegynner? Det er aldri for sent å skape endring!